Publisert i Al Farah bladet nr 95/November 2021
Tekst: Hilde Bjørnstad
Første gang jeg kom i kontakt med danserne i Seniorrevyen i Tromsø var våren 2017. Jeg fikk en hyggelig forespørsel om jeg ville hjelpe dem med et dansenummer til revyen. De hadde tenkt å ha noe orientalsk dans og trengte noen til å lage en koreografi og hjelpe dem litt underveis.
De var fire damer i dansegjengen: Bitten Barmann Jenssen (som fylte 80 år samme år), Norma Ingebrigtsen, Janice Risvik og Ann-Inger Glesnes. Et sprudlende firkløver av godt voksne damer med stå-på vilje og godt humør. En av damene hadde deltatt på et magedanskurs 17 år tidligere, og dette var eneste befatning de hadde hatt med orientalsk dans fra før. Men de var alle danseglade damer som tidligere hadde drevet med folkedans, turn, linedance og seniordans, og året før hadde tre av dem danset Michael Jackson Tribute i den aller første Seniorrevyen.
Et par år senere fikk jeg mulighet å lage en ny koreografi til Seniorrevyens dansere. Denne gangen en spansk-inspirert skjørtedans. Og nå, i 2021 fikk jeg komme innom og hjelpe litt med omarbeiding av den første dansen jeg laget til dem, da de ville bruke denne til de to danserne som enda var aktive.
Nå jobber Seniorrevyen med en ny forestilling som skal settes opp til høsten 2021. Ann-Inger og Janice skal igjen kaste seg ut i orientalsk slørdans, nå som en duo. Bitten danser ikke i år, men ingen må tro hun har gitt seg – hun er nemlig p.t. styreleder i Seniorrevyen.
Jeg gleder meg til igjen å kunne sitte i salen og se på disse fantastiske damene som gir så mye av seg selv og viser så mye danseglede!
Ann-Inger Glesnes – Danser i dansegjengen i Seniorreyven, Tromsø
«Det var LOP (Landslaget for offentlige pensjonister) som på et møte på Heracleum høsten 2014 tok initiativ til å starte opp med revy for seniorer i Tromsø. Det ble sendt rundt en liste hvor interesserte kunne skrive seg opp, og det ble mange nok til at revyen ble startet. Hensikten var å opptre for pensjonistforeninger rundt omkring, men etter en kontakt med Kulturhuset ønsket de at revyen skulle sette opp forestillingen på hovedscenen. Den første forestillingen ble spilt 2. juni 2016, og siden har det vært årlige forestillinger på hovedscenen fram til koronaen kom i 2020.
Vi startet vel med å søke opp Habibi på nettet og fant ditt navn der, Hilde, så vidt jeg husker. Du var straks villig til å hjelpe oss med å lage koreografi, arrangere innføringskurs med oss og lage beskrivelse og plate. Vi er utrolig takknemlig for at du har hjulpet og inspirert oss fra starten og fram til i dag, selv om vi i starten så noe mørkt på å skulle klare å lære dansen.
Det er ikke bare-bare å stå på hovedscenen i Kulturhuset med bare mager for oss som er såpass voksne damer. Vi var vettskremte før første forestilling. Og det har kostet mye tid og krefter å klare det såpass at vi kunne stille opp. Det er alltid ille før en skal ut på hovedscenen i Kulturhuset foran hundrevis av mennesker. Det er så mye som kan gå galt. Og lettelsen når en har gjennomført nummeret er deilig og morsom.
Både familie, venner og folk ellers syntes det var tøft av oss å stille opp. De visste antagelig ikke hva de gikk til. Vi har imidlertid bare fått positive tilbakemeldinger. Og selv liker vi å vise at damer opp til 80 år ikke er til å tulle med.
Da vi skulle lage ny revy, både i 2020 (som ikke ble noe av) og nå i 2021, skulle det være en slags jubileumsrevy – vår 5. i rekka. Og da ønsket vi å gjenbruke noen få numre. Dessuten blir vi alle eldre med åra, og innlæring av nytt stoff går tregere. Dansen fra 2017 har dessuten ikke vært vist siden. Vi har fine kostymer tilgjengelig, nydelig musikk og flott scenebilde (lysbilde-bakgrunn), og både Janice og jeg, som nå er de to som er igjen i dansegjengen, håper vi skal klare å endre dansen til noe vi klarer å gjennomføre. Vi er begge glade i musikk og dans, og det gir glede om vi får det til. Seniorrevyen har jo generelt som mål å vise at eldre mennesker også kan.
Seniorrevyen trenger nye medlemmer. Flere av de som var med fra starten har falt ut, forståelig nok, da vi blir eldre. Og 5-6 år er mye i vår sammenheng. Jeg tror at vi kanskje skremmer bort nye medlemmer pga. forestillingene i Kulturhuset. De krever mer av både mot og øving enn mindre forestillinger rundt til foreninger og på bygdehus. Men Kulturhuset har gitt oss mye erfaring samt at de tilbyr en stab av dyktige folk som tar seg av oss.»
Tekstforfatter Hilde Bjørnstad er fra Tromsø, utdannet hjelpepleier/pedagogisk barnepleier og jobber i en idrettsbarnehage. Hun har vært med i dansegruppa Habibi siden oppstarten i 1999, og i 2014 startet hun tribalgruppa «Treasure Tribe, Tromsø».