Tekst: Ellen Bjerkan
Publisert i Al Farah bladet nr 51/november 2008
Leseglade magedansere har et bredt utvalg av bøker å velge mellom i «hyllene» til internettbutikkene. De fleste av disse er instruksjonsbøker, gjerne kombinert med løfter om dypere innsikt i seg selv, livet, kvinnekroppen etc. Det synes derimot å være få bøker som utgis som følge av forskning på magedans. Karin van Nieuwkerks A trade like any other: Female singers and dansers in Egypt (1995) synes å være den eneste av disse som har nådd norske bibliotek. Stor var derfor min glede da jeg oppdaget Belly dance: Orientalism, transnationalism, and harem fantasy (2005) på amazon.co.uk. Her har et knippe forskere med fordypning innen dans, musikk eller Midtøsten-studier bidratt med artikler som på en eller annen måte omhandler magedans – eller som flere av bidragsyterne velger å kalle det: «solo improvised dance». Kjært barn har som kjent mange navn.
Magedansbegrepet
Bokas innledning har fire deler. Redaktørene starter med å gjøre rede for magedansbegrepets opprinnelse og historie i USA fra Verdensutstillingen i Chicago i 1893 og frem til i dag. De hevder at magedansbegrepet ble brukt fra Marokko til Usbekistan for å beskrive alle former for solodans som brukte hofter, overkropp, armer og hender til å utføre undulasjoner, shimmier, sirkler og spiraler.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=LObvE8C5dGI[/embedyt]
Deretter diskuteres hvordan ideen om den eksotiske fremmede har preget, og preger, vestlige beskrivelser og gjengivelser av dansen. Med utgangspunkt i Edward Saids orientalismebegrep vises hvordan magedans har blitt et verdensomspennende fenomen der ulike ideer og oppfatninger møtes.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=RfeAxw502Hs[/embedyt]
Fortsett å lese «BOKANMELDELSE: Belly dance: orientalism, transnationalism, and harem fantasy»
