Kategori: Forskjellig

Tekst: Monica Martinussen. Foto: Claudia Carlsen og B.O. Aarheim.

Publisert i Al Farah bladet nr 94/ april 2021

Zamila finner du på Facebook her

I 2009 feiret Zamila Orientalske Danseforening sitt 10-årsjubileum med en forestilling i Logen i Bergen. Gjestedansere var danske Lena Astrid og brasilianske Shahar Badri. Denne forestillingen var det første virkelig store arrangementet Zamila ODF arrangerte hvor publikum ikke bare var familie og venner.

Hvordan har det gått med de som opptrådte denne kvelden i ettertid? Vi har fått tak i noen av de 27 som danset på forestillingen og spurt:

1. Har du noen gode minner fra forestillingen i 2009?
2. Danser du fremdeles?

https://www.instagram.com/lenaastridart

Gjestedanser Lena Astrid fra Danmark:

Jeg har bare fine minner fra forestillingen! Jeg danset en oriental med slør og en trommesolo i første akt og en «klassisk pop» til Warda i 2. akt – tror det var Ana Leya Men Gherak, en sang som jeg alltid har vært veldig glad i. Jeg kan huske at det var virkelig god stemning bak scenen, at jeg nøt å stå på scenen sammen med de andre danserne, at det var gode sceneforhold og et virkelig flott og profesjonelt arrangement. Og ja, jeg følte meg virkelig godt «passet på» i hyggelig selskap. Under oppholdet i Bergen fikk jeg besøkt Munch-museet, samt sett de pittoreske og berømte bergenske trehusene på Bryggen. Jeg tok også en tur med Fløibanen; noe som betydde utrolig mye for meg, både fordi det var spektakulært i seg selv, men også fordi jeg vet at min norske mor hadde tatt den som ung jente for ca 30 år siden.

https://www.facebook.com/lena.astrid.dancer

https://www.lenaastrid.dk/index.html

Jeg danser fortsatt, men da jeg fikk min sønn nummer to i 2008 tok jeg beslutningen om å gi meg som danser på fulltid. For å få nok tid med mine barn måtte jeg slutte å undervise hver kveld og opptre hver helg. I stedet skrev jeg en lærebok i mikrobiologi for sykepleiere (jeg er utdannet biolog og IT-formidler) og underviste på sykepleierhøgskolen. Da barna begynte på skolen tok jeg jobb i en barnehage der jeg sluttet tidlig på dagen, slik at jeg fikk god tid til å kunne følge opp mine egne barn når de kom hjem fra skolen. I dag jobber jeg med webshopen til en virksomhet som driver med kontorartikler.

Lena Astrid finner du på YouTube:

 Under alle disse årene har jeg undervist dans en kveld i uken og opptrådt enkelte helger. Jeg har undervist på en årlig treningstur for magedansere til Istanbul og Marrakesh og jeg har vært så heldig å bli invitert hele fem ganger til å opptre og dømme i Danish Open Bellydance. Jeg har også startet en showgruppe med hula og ori tahiti, samt intensivert mine bollywood-opptredener, så jeg føler slett ikke at jeg har gått i stå rent dansemessig. Jeg synes at jeg er blitt en bedre danser etter at jeg fikk barn, jeg opplever at jeg har fått en større sikkerhet og et større spekter i mitt uttrykk som danser. Jeg er nå blitt 51 år, men føler meg stadig vekk på topp, og mine ukentlige magedanskurs holder meg i gang og utfordrer meg. Alt i alt føler jeg meg utrolig heldig.

Ebba:  Jeg husker lite fra den opptredenen, men det ble jo så mange etter hvert i de årene jeg danset og underviste. Jeg har danset frem til for et par år siden, da pensjonerte jeg meg fra dansen. Det var kanskje like greit med tanke på dagens situasjon.

Gunn Heidis elever:  Hilde: Jeg danset for første gang foran et publikum på 10-årsjubileet. Jeg danset i en gruppe og husker at det etter mye øving gikk bra. Etterpå satt jeg i styret i Zamila og var med å arrangere magedansfestival to år etter. Samme året, 2011, fikk jeg tvillinger, og dansen kom langt ned på listen for meg. Håper jeg en dag kan begynne igjen, for jeg savner å danse med andre.  Rebeca: Det var utrolig gøy og spennende å opptre på 10-årsjubileet. Alt gikk på skinner til tross for at jeg var høygravid den gangen. Det var en utrolig kjekk gjeng som danset, og det hele var preget av positivitet, latter og adrenalin. Det var mye planlegging og øving, og resultatet var fantastisk. Jeg er glad jeg fikk delta, det var en flott ting å oppleve – jeg hadde aldri danset foran så mye publikum før eller på så stort teater. Jeg danser ikke for øyeblikket, men ønsker gjerne å danse igjen, da dansing bringer glede til mitt liv. 

Gunn Heidi:  Etter Zamilas 10-årsjubileum og magedansshow hvor jeg opptrådte, gikk det stadig nedover med helsen min, og jeg fikk til slutt diagnosen ME. Jeg sluttet helt å opptre, undervise, danse og tenke på magedans. Ble til slutt uføretrygdet og måtte også slutte i jobben min. Da jeg var som sykest så jeg ikke for meg at jeg noensinne skulle komme til å danse igjen, da jeg var blitt sengeliggende og ikke i stand til å gjøre de enkleste ting i hverdagen. Det siste halvannet året har jeg gradvis blitt litt bedre og begynt å øve litt forsiktig på magedans igjen. Og på Zamilas 20-årsjubileum i oktober 2019 stod jeg for første gang på scenen igjen etter syv år og opptrådte med en duett sammen med min gode venninne Solveig.

Solveig:  Jeg har mange gode minner fra showet i 2009. Selv deltok jeg i to dansenummer. Den ene dansen var en khaleegy med dansegruppa Ørkenprinsessene og den andre en oriental med trommesolo sammen med min gode dansevenninne Gunn Heidi.  Det har blitt mye av og på med dansingen de siste årene, men har prøvd å få med meg noen kurs i regi av Zamila. I 2017 holdt jeg kurs i nord under Sommer-Melbu. Veldig kjekt! I fjor deltok jeg på Zamilas 20-årsjubileum, både på kurs og show. Det gav mersmak! Så kom covid19, og dette året har det blitt lite dansing. Jeg setter gjerne på musikk hjemme i stua og rister løs med shimmy. Så får vi håpe på bedre dansetider igjen snart.

Monica:  I 2009 var jeg kasserer i Zamila og var med på å arrangere forestillingen sammen med leder Helene S. Mjåtvedt. Jeg var selv med på tre danser, hvorav en saidi-solo, men det jeg husker best av alt var hvor stolt jeg var av alle som opptrådte, mange for første gang, og flere med flotte egenproduserte kostymer. De var alle så utrolig flinke og ga en flott forestilling til de ca. 300 tilskuerne i salen. Jeg er fremdeles med i Zamila og danser så ofte jeg kan, men dessverre er dansetilbudet i Bergen meget begrenset akkurat nå.

Helen: Jeg danset favorittsjangeren min shaaby på jubileumsforestillingen. Det jeg husker best var den høytidelige stemningen bak scenen, trippende dansere i flotte kostymer og klirringen i paljetter og cymbaler. Forestillingen var min siste opptreden før jeg fikk barn, og jeg har siden gradvis trappet ned dansingen.

Humaira: Når det gjelder jubileet så husker jeg svært lite, selv om det nok var min siste opptreden. Jeg la opp dansingen året etter og danser overhodet ikke i dag. Jeg synes hverken det er fascinerende eller gøy slik jeg gjorde før, tvert imot kjeder det meg faktisk. Det forble med de 10-12 årene jeg var aktiv som danser og instruktør. Nå engasjerer jeg meg i løping og fjellturer.

Helene: Zamila sitt 10-årsjubiléum ble feiret med en helg i dansens tegn. Helgen var fylt med danseklasser på alle nivåer, fra nybegynnere til øvet. Helgen ble toppet med et fabelaktig danseshow i ærverdige Logen teater. Flere av mine egne elever danset i showet, og jeg var veldig stolt av dem. Jeg tenker tilbake på denne helgen med glede.  Da jeg ga meg med å undervise for noen år siden, ble det mindre og mindre dansing for egen del også. De siste par årene har jeg kun danset litt sporadisk hjemme i egen stue.

Eli: Jeg husker godt Zamilas 10-årsjubileum. Det var en av de første gangene jeg danset for et publikum, så jeg var veldig spent. Jeg husker jeg tok taxi hjem i pausen i fullt dansekostyme for å amme sønnen min. Jeg danser fremdeles, selv om det ikke er like mye som før.

Linn:  Jeg husker veldig godt dansen min på jubileumsfesten. Jeg danset en nydelig baladi koreografert av Sirke Seppänen, hadde rosa Baladi-kjole og var to måneder gravid med min sønn. Jeg var svært aktiv i dansemiljøet i Bergen den gangen, og miljøet var stort nok til å fylle scenen og salen på Logen på en slik jubileumsdag.  I dag danser jeg fortsatt med noen av de jeg danset med for ti år siden, men miljøet er dessverre blitt litt mindre. Noen nye medlemmer er kommet til, og vi er en fin gjeng som holder kontakten og heier på hverandre ved opptredener og egentreninger.