Orientalsk dans

Dansens røtter

Orientalsk dans danses i Midtøsten, Tyrkia og Nord- Afrika og er en av verdens eldste kulturdanser. Det er ulike teorier om hvordan dansen har oppstått. Noen mener den har oppstått i Egypt, mens andre mener den stammer fra India og har spredt seg derfra med sigøynerne. Dansen er flere tusen år gammel og brukes i religiøse seremonier, fruktbarhetsritualer og som underholdning ved brylluper og andre arrangementer.

Al Farah forestilling i 2011
Tribal Troopers – Jenny og Jorunn

Magedans

Begrepet magedans er egentlig noe misvisende siden man bruker hoftene, bekkenet og armene vel så mye som magen når man danser. Begrepet er skapt i Vesten, mens araberne selv kaller dansen raqs sharqi, dans fra Østen.

Danseformen vi i dag kjenner som magedans vokste fram på kabaretene i Kairo på 1920-tallet, og kalles gjerne kabaret eller oriental. På kabaretscenen så man for første gang dansere iført todelt drakt med bar mage. Den todelte draktens utforming ble inspirert av indisk klesdrakter, kostymer fra datidens kabareter og fantasifulle, eksotiske Hollywoodfilmer. En todelt drakt med paljettprydet overdel og belte kalles fremdeles kabaretdrakt eller badla. Kabaretstilen er fortsatt populær på restauranter og nattklubber i Midtøsten, og har spredd seg til store deler av den vestlige verden.

Michelle Galdo

I Norge kan kabaretdansen oppleves på flere arabiske og tyrkiske restauranter. Kabaretstilen har hentet elementer fra både folkedans og ballett, og har et sensuelt og flørtende uttrykk. Dette er oppvisningsdans som danses av profesjonelle dansere for et publikum, i motsetning til den sosiale dansen hvor alle deltar.

Al Farah forestilling i 2018
Gjestedanser Eleonora Nidal fra Italia

Den sosiale dansen

Orientalsk dans er ikke bare scenekunst. I arabiske land er den orientalske dansen integrert i kulturen, og både kvinner, menn og barn danser ved festlige anledninger som bryllup og omskjærelsesfester – eller på diskotek. Dansen læres bort fra mor til datter.

Al Farah forestilling i 2014
Amina – sosialdans etter forestillingen

Stilarter

Orientalsk dans er mer enn den kabaretdansen som gjerne er ens først møte med magedans. Det finnes utallige stilarter og variasjoner selv om grunnbevegelsene ofte er de samme – om enn med ulik karakter. Noen skiller ut klassisk arabisk som egen stilart. Stilen er elegant, verdig og mindre «kommersiell» enn kabaret. Den danses til klassisk arabisk musikk, gjerne i en tettsittende kjole med vidt skjørt.

Baladi er en stilart som oppstod ved århundreskiftet i møtet mellom by og land i Kairos innflytterkvarter. Baladi er «bluesvarianten» av orientalsk dans. Baladi danses i folklorepreget kjortel, galabia, eller i en mer sofistikert selskapskjole, tob.

Guy Schalom (UK) – musiker under Baladi Camp i Oslo

Hvert land og mange landsbyer har sine spesielle folkedansvarianter. Eksempler på folkedanser er ghawazee (egyptisk sigøynerdans), ouled-nail fra Algerie, tahtib/saidi (stokkedans fra Egypt), khaligi (hårdans fra Saudi-Arabia) og tunisiske danser.

Marte Kjøll – saiidi – Al Farah forestilling 2015:

 

Folkedansene har gjerne enklere og mer kraftfulle bevegelser enn i kabaret. De uttrykker ofte festglede eller avspeiler situasjoner fra dagliglivet. Draktene varierer, men er alltid heldekkende.
Folkedanser kan danses av både menn og kvinner, og det danses ofte i grupper.

Al Farah forestilling i 2015, Lisa Eikrem – saiidi

Både fra folkloren og fra underholdningsdansen har det vokst fram ulike ferdighetsdanser, der man viser sin dyktighet for eksempel ved å balansere noe på hodet under dansen. Dette kan være et sverd, en lysestake, en kjepp eller et arabisk tebrett. En danserinne kan også spille på fingercymbaler mens hun danser.

Orientalsk dans omfatter også religiøse og spirituelle danser som guedra (velsignelsesdans fra Marokko), sufidans (transedans med snurrende dervisher) og zaar (djevelutdrivelse).

Alta Magedans – dans med isis-vinger

Hva dansen uttrykker

Dansen avspeiler musikken som gir uttrykk for både glede, sorg, stolthet, sensualitet og romantikk, og er en hyllest til livet.

En god danserinne skal derfor ikke bare bevege seg vakkert, hun må også forstå og kjenne musikkens nyanser. Danserinnen tolker musikken på sin personlige måte gjennom improvisasjon eller koreografi.

Lamya Taoussi

Derfor danser norske kvinner

Orientalsk dans har mange aspekter, og norske kvinner plukker ut og bruker det de opplever som positivt ved denne danseformen. Noen ønsker å uttrykke og utvikle sin femininitet, andre ser på dansen som et ledd i sin personlige eller spirituelle utvikling.
Andre igjen bruker dansen som en spennende og morsom treningsform. Dansen brukes også medisinsk for nakke, rygg, bekken og fødselsforberedelse.

Dansen har et romslig og kvinnevennlig kroppsideal og passer til alle kvinnekropper. Noen tiltrekkes av kvinne fellesskapet som oppstår omkring dansen, og dansen kan fungere som en døråpner til en spennende kultur.

Orientalsk dans er ikke bare et uttrykk for glede, men gir også glede!

Al Farah forestilling i 2016 – God stemning backstage.